Grenfell Tower - Le Corbusiers "gave" til arbeiderklassen

Kommentar.

Slik endte altså Le Corbusiers store visjon for arbeiderklassen; "tårnet i parken":

"Idealet hos de som bygger landet er utgruppa, materialisert gjennom bilindustriens eneboliger og Le Corbusiers tårnet i parken. Utviklingslinja går fra den engelske hærskapsboligen til den suburbane eneboligen som til slutt ble stablet på høykant for å gjøre den mer tilgjengelig for arbeiderklassen. Parken, som var ment å omslutte tårnet i parken på samme vis som for den engelske hærskapsboligen, er det i dag lite igjen av. Begge typologiene ble skapt ut fra ideen om å forlate den kaotiske, tradisjonelle byen, og leve rene liv borte fra byens larm. Bolig, arbeid og fritid er her separate enheter, som ikke under noen omstendighet må blandes, for da kan kaoskreftene tilsmusse det rene suburbane paradiset."

Måtte Grenfell Tower bli stående som et symbol på endeliktet for Corbusiers "gave" til arbeiderklassen, og hans visjon gå opp i røyk.

Måtte Pål Steigans visjoner for den nye kommunisme, kommunisme 5.0, med den tilhørende nye urbanisme, med sine røtter i middelalderens kjøpstader, bli den nye norm for framtidas byer!

- The sustainable city of the twentyfirst century

Grenfell Tower, Le Corbusiers "gave" til arbeiderklassen. Måtte hans visjoner brenne ut og dø!

The House in the Sea

Inspirasjon fra Bollmann

Jan Olav Bollmann arbeider som webutvikler og fotograf. En spennende og talentfull fyr, som det kan være aktuelt å utvikle et samarbeid med.

Bollmanns blogger:

Bollmann.no

Foto4.no Kanskje velger jeg å selge mine foto her?

Geoforskning.no En ypperlig blogg til forbilde for mitt nye firma!

Awesome from Contractor Courtg

Original message.

Christopher Alexander

Hi there–
As a builder, but also one who absolutely loves all of Christopher Alexander’s thinking, I can’t help but defend the builder side of the equation. The fact of the matter is, we must pay our workers. Even the hours where they weren’t fully productive, their mistakes, their sick days, their health insurance. All of this requires money. And money has limits, as you and your wife know, or else you wouldn’t have employed the help of a developer, or the plans that were sketched far away, used a hundred times over, and had no “I” in them. The struggle for us as builders, for you, for all living systems, is how to adapt to the limitations that surround us and still *make* something that brings wholeness, that brings life. In fact, somehow the theory needs to expand that the quality of sadness/the void, even the boundaries themselves, are thanks to acts of destruction, non-creation, obliteration. I must say, that after 10 years of blood, sweat, and many tears, we still don’t know how to make a construction process that feels “healing and whole,” unless, at the outset, there is mutual acceptance by all parties involved, that stress and limitation is part of the process. Construction is stressful for clients, stressful for workers and hard on their bodies, stressful for estimators and their capacity for risk, every phase is fraught with setbacks and obstacles. As much as I love Christopher Alexander, I’m disappointed that his theories of wholeness don’t seem to touch on this tension as much as need be. For example, the primary structures are themselves coping with tensions: the load bearing wall, the constraints of the weight of a roof, the need for light and yet also warmth. Being a builder is carrying the weight of many conflicting tensions: budget, market forces, workers, clients emotions, and simply how to get the thing built. I wonder if (and sort of know, in fact) much of the client tension is due to their not adapting to their own limitations: not choosing a structure simple enough to afford while still implementing the “I” and the natural contours needed to feel alive, choosing a competitive bidding process where each contractor is forced to be wheedled down to the bottom line, demanding kickbacks that induce stress and survival mode to the whole process. As consumers, we want the cathedrals and fortresses of kings (and their beauties) while not recognizing that we are confined to the wages of peasants, not conquerors. I’m sure most peasant homes are now demolished because, in the end, they didn’t possess the stature of those more formidable relics of beauty that took years of labor to unearth the resources, plan, and construct (and were the product of conquering peoples and treasure and political systems.) But it was the humble peasant home (if they had one) that the workers returned to after applying their masterful craft. I’m meandering, but all this to say: be gentle with the makers. And accept the forces of limitation as a responsibility. I do not mean to judge you and your wife— only to ask that you also not judge your builder for offering only what he, in his/her life, was able to contribute. - Courtg

No doubt we need a political and spiritual revolution!

Norwegian Forest Trunks

All images: Øyvind Holmstad

Among Mountains

Jotunheimen.

Sogn & Fjordane

Observing

Ice Pattern

Pumpehusfadesen i Øverskreien

Var på Grythengen en liten tur i dag for å hente noen småsaker, og ble igjen forferdet over pumpehuset. Når Teknisk Etat i Østre Toten har fått plassere dette skrekkens hus her, burde de vært svært omtenksomme med å gjøre minst mulig utav det, for å minimere skaden. Pumpehuset skulle vært plassert i samsvar med tunet og så lavt i terrenget som mulig. Det finnes ingen unnskyldning for denne formen for likegyldighet!

Selv er jeg bærer av et alexandrinsk hjerte, mens statens teknokrater fremdeles er stolte av sine utdaterte, cartesianske hjerter.

For det teknokratiske mennesket er selv det minste anstrøk av en følelse en dødssynd.

Christopher Alexander påpeker at skal vi hele verden, må våre hjerter fylles til randen av de dypeste følelser.

I bunn og grunn er pumpehuset et speilbilde av det teknokratiske hjertet, fullt som det er av mekanikk, basert på prosesser som spiller på tvers av naturen.

I tillegg burde selvsagt pumpene vært plassert nede i pumbebrønnen og ikke oppe i huset, det var massevis av plass nede i brønnen.

Jeg kommer ikke til å tilgi Teknisk Etat for denne strukturødeleggelsen, og vil ta saken videre til fylkeskommunen og kongen i statsråd.

Derimot var det herlig å komme bort til hytta mi nå som lauvet har kommet på trærne. Skjermingshaugen, som regelrytteren i byggesaksavdelingen gjorde alt i sin makt for å trenere inn i det hinsidige, ble svært strukturoppbyggende, og gjorde opplevelsen av rommet rundt hytta langt mer positivt.

Når Teknisk Etat fikk lov til å plassere dette skrekkens pumpehus nedenfor det historiske tunet på Grythengen, var det deres plikt å gjøre minst mulig utav det. Istedenfor gjorde de mest mulig utav det, for å maksimere et i utgangspunktet alvorlig inngrep. Som å helle salt i såret!

Dette er ingen bagatell, slik Teknisk Etat forsøker å innbille seg selv og andre i all sin kognitive dissonans og ignoranse.

-Wikimedia.

Her var svært vakkert før pumpehusets ankomst!

-Wikimedia.

Som om ikke pumpehuset var ille nok i seg selv, har de nå også satt på ei stygg antenne.

 -Wikimedia.

Favorittutsiktsplassen til herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns sønn, ytterst på den gamle kjørbrua. Her var så vakkert og vent.

Heldigvis fikk vi tatt avskjed med herr Fossemøllens øyensten sommeren 2016, før den ultimate ødeleggelsen.

Norge er i sannhet et selvhatende land, uten den ringeste respekt for sin arv, historie og kultur.

-Wikimedia.

Blandingsved fra Blåveissvingen

Så var mitt kjære Blåveissvingen stablet opp, du ser halvparten av svingen her, den andre halvparten fikk eieren av vedmaskina.

Mye god blandingsved, men til en høy pris. Viktige kulturminner gikk tapt, som sporene etter gamlevegen og det gamle grustaket. Vil nok også ta sin tid før blåveisen kommer tilbake.

Uansett gir fotografiet et bilde av slik Grythengen skulle vært, var det ikke for knefallet for Servoglobus, som nå bærer herr Fossemøllens øyensten om sin hals.

Meget pent stablet er veden!

-Wikimedia.

Blåveissvingen før tilintetgjørelsen.

-Wikimedia.

Stairs in Hradčany

-Wikimedia.

Scottish Higland Cattle in Hurdal

-Wikimedia.

-Wikimedia.

From the Jewish Cemetary in Josefov - Prague

-Wikimedia.

Happines = A Jugend Balcony in Prague

Wish it was mine ;-)

-Wikimedia.

Fra Tynplassen - Praha

Porten til Tynplassen.

Vakre romanske arkader.

 Palác Granovských z Granova.

 Renaissance arcades behind the Tyn Church in Prague.

-Wikimedia.

Duejakt.

Teknisk etat i Østre Toten sviktet som gartnere av vår hage

Til Teknisk Etat i Østre Toten

Hei!

Legger ved følgende bilde:

File:Gården Røise på Skreia på Øtre Toten.jpg - Wikimedia Commons

Prøv å forestille deg at våningshuset på Røysli står 15 grader skjevt ifht. tunet. Jeg er sikker på at dette vil gi deg en følelse av vertigo, på samme vis som jeg opplever det når jeg kommer ut på tunet på Grythengen nå etter pumpehuset. Dette skyldes at "Positive Space" - transformasjonen ikke kun er en del av den ytre fysiske verden, men også en del av vår indre nedarvede biologi (biofilia).

I bokverket Norske gardsbruk finner man neppe et eneste tun hvor noe hus stikker ut fra sine omgivelser, slik dette pumpehuset gjør det.

Forestill deg at våningshuset i det nederste gårdstunet ovenfor skulle stått 15 grader på skrå ifht. de andre bygningene i tunet. Alle vil intuitivt forstå at dette ville vært en strukturødeleggelse, dette skyldes at "Positive Space" og de 15 transformasjonene er en del av den menneskelige biologi, vårt biofile instinkt.

Man kan ikke bare dumpe et hus ned i landskapet uten at dette skjer som en generativ prosess utfoldet fra de omkringliggende strukturer. Dette skjer gjennom bruk av generative koder, som er teknologien for utfoldelse av helhet gjennom de 15 transformasjonene. Alt dette er beskrevet i "The Nature of Order", men gjennomgås også i følgende forelesning: Christopher Alexander Lecture at Berkeley, California

At dere flyttet pumpehuset vekk fra skogen var selvsagt helt nødvendig, og skjermingshaugen der ble da også strukturoppbyggende og et godt senter, denne ville vært umulig med pumpehuset der.

Pumpehuset slik det ligger nå kunne vært strukturbevarende var det lagt i harmoni med tunet og lagt litt lavere. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å gjøre dette, dette er både en eldgammel tradisjon og en etisk plikt med hensyn til funnene i The Nature of Order, som støttes av flere fremragende vitenskapsfolk. Deres oppgave er å understøtte denne vitenskapen gjennom oppbygging av helhet i landskapet. Dette er et valg vi tar, slik Christopher Alexander presiserer det i et nyere essay:

- Making the Garden | Christopher Alexander

"Earth—our physical Earth and its inhabitants—sand, water, rocks, birds, animals, and trees—this is the garden in which we live. We must choose to be gardeners. We must choose to make the garden beautiful."

Teknisk Etat har ved Grythengen vært dårlige gartnere, og har valgt å ikke gjøre hagen vakker. Dere kan enda velge å omgjøre denne strukturødeleggelsen, å være gode gartnere. Dette er deres plikt!

Mvh,
Øyvind Holmstad

"A generative code is a system of unfolding steps that enable people in a community to create a wholesome and healthy neighborhood. The steps are governed by rules of unfolding that are not rigid, but depend on context, and on what came before. The rules work in a way that is similar to the rules that nature follows to unfold an organism or a natural landscape, much as genetic codes unfold embryos. But these rules unfold a neighborhood and its buildings from the whole, and lead to a unique result for each particular place.The rules tell you how to take specific steps, in a certain way that allows unfolding to proceed." - Christopher Alexander

Legger ved et lite budskap fra Christopher Alexander til Teknisk Etat og Østre Toten kommune, som jeg håper de vil ta til seg i sitt videre arbeid:

Pumpehuset står i dag som en Nazgûl og sprer frykt i sine omgivelser, bare å passere dette skrekkens hus fyller en med angst. Huset er fylt til randen av alskens djevelsk teknologi, i tjeneste for Servoglobus. Hvorfor har de ikke plassert pumpene nede i den kjempestore pumpebrønnen, men inne i dette pumpehuset, som jeg var sikker om at kun var et lite skur for å lette tilgangen til pumpebrønnen?

Jeg fylles av samme angst over å skulle passere Kronborgsætergrendas nye pumpehus, som hvis jeg måtte passere denne Nazgûlen. Begge står som dystre, skrekkinngytende voktere av ondskapens rike. Hvor ikke et snev av PERMAKULTUR skal få lov til å passere!

Classical Architecture is Cheaper than Modernism

An argument I hear very often is that classical architecture is way too expensive. This assumption is simply false. The first example above, a new university in Richmond, USA, costed 360 millions Swedish kroner to finish. The new Swedish school below costs more than the double!

So it's not just that modernist constructions rob us for beauty and well-being, they too rob our wallets.

Se the article at Facebook. 

Norge - et samfunn i oppløsning

«Et samfunn, en kultur, en nasjon, et folk er ingen gitt størrelse. 100 generasjoner behøves for å bygge det opp, en generasjon kan rive det ned.»

Nordmenn flest har lite slektskap med sine norrøne forfedres etikk og æresbegreper selv om de liker å drikke heimebrygg, stoltsere om aner de ikke lever opp til, dyrke populærkulturell norrøn fetisjisme, more seg over forfedres historiske finurligheter og anekdoter som får latteren til å synge som en flau vind over det intetsigende samværet, som bare oppstår blant mennesker som ikke har annet enn egen materiell velvære å leve for. Sivilisasjonen og samfunnet tas for gitt, som en gave man passivt og bortskjemt mottar uten å gi noe igjen.  Men latteren er i ferd med å sette seg fast i halsen.

Et samfunn, en kultur, en nasjon, et folk er ingen gitt størrelse. 100 generasjoner behøves for å bygge det opp, en generasjon kan rive det ned.

De fremmede som har en sterk inngruppeidentitet har ennå kollektive æresbegreper, og vil om og når de blir trengt av en stadig sterkere sekulær og liberal antitradisjonell opinion svare aggressivt.

En liberal opinion som tidligere dorskt og ukritisk ønsket et uforpliktende multikultopia velkommen, mens man iherdig fordømte kritikere av utopien.  Et samfunnsfellesskap som var umulig fra begynnelsen av – foreningen mellom en svak, famlende, egosentrert materialistisk identitet og sterke, anakronistiske kultur- og etnoreligiøst baserte kollektive identiteter.

Et samfunn uten et verdifellesskap i bunnen er ikke et samfunn, men er i beste fall en administrativ struktur med heterogene befolkningsgrupper som deler grunnleggende økonomiske egeninteresser. Historien viser derimot at en statsstruktur uten fundamentalt verdifelleskap er en  sivilisasjon i disintegrasjon.

Sivilisasjoner i disintegrasjon vil oppleve mange ulike konfliktområder, men det er den indre konflikten som er den største og mest vesentlige. - Alexander Viken

Etterkrigsgenerasjonen reiv i filler min arv, min kultur og mitt fedreland!

Seven Must-See Architectural Landmarks in Prague

I was happy to find my image illustrating St Nicholas Church in Prague. I simply love Prague! Everything is great there, except maybe food that is not bad, but with too little vegetables. But the beer is extraordinary, so it doesn't matter. As you can see I reduced the number of architectural landmarks to 7, as modernism is never ever anything worthy to see.

- 7 must-see architectural landmarks in Prague

 The imposing St Nicholas Church took almost a century to complete by three generations of the same family (Dientzenhofer). Marked by a 20-metre green dome, its intense Baroque interior features a ceiling fresco by Johann Kracker and a 4,000-pipe organ once played by Mozart.

-Wikimedia.

Svartedauden: NRK-dokumentar

Meget bra NRK-dokumentar:

- Svartedauden

Norsk dokumentar. Norge blir rammet av den største epidemien i landets historie. Svartedauen er nådeløs. På under to år dør 60 prosent av befolkningen. Hvordan opplevde vanlige kvinner og menn pestens herjinger? Kan vi fortsatt høre ekkoet av den 600 år gamle katastrofen i dag?

Kategori: Kultur

Tilgjengelig til: Søndag 31. desember 2023 kl. 23:59

Tilgjengelig i: Verden

Første gang sendt: NRK1 · Tirsdag 16. mai 2017 kl. 21:30

Produksjonsår: 2016

Originaltittel: Svartedauen Aldersgrense: Anbefalt de over 12 år

Varighet: 53 minutter

De farlige populistene

Kommentar:

Har nå kommet halvveis i artikkelen og beit meg merke i følgende:

På den andre sida ser vi at referansene til mange av de kjennetegn forskere som Ionescu og Gellner ga på 1960-tallet, nå brukes som grunnlag for å kalle et fenomen, som man ikke liker, for populisme med negativt fortegn. I dag går melodien slik: Det er det store «liberale sentrum» som utgjør vår tids politiske fornuft, representert ved en globaliseringspolitikk som oppmuntrer til global migrasjon, overnasjonale handels- og tjenesteavtaler og åpne grenser, og som fjerner den jevne mann og kvinne fra de politiske beslutninger, undergraver nasjonalstatens makt, og legger til rette for en stadig mer grenseløs liberalistisk kapitalisme. Den som stiller seg utenfor dette «globale konsensuspartiet», blir nå både av den politiske og kommenterende elite øyeblikkelig stemplet som «populist». Om det skyldes analytisk bekvemmelig eller politisk ubehjelpelighet kan diskuteres. Sannsynligvis er det ei tjukk reim av begge i huden til misbrukerne av populismebegrepet.

Populister har vel blitt til de som er motstandere av globalisert kapitalisme på et verdslig grunnlag, mens fundamentalister er de som er mot det samme hegemoniet på et religiøst grunnlag. Med masseinvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika har de fanget populistene og fundamentalistene i en krig mot hverandre, slik at globalkapitalistene kan peke på dem og si at dette er to sider av samme sak, samtidig som de paralyserer motstanderne med å slåss med hverandre og ved dette rettferdiggjøre økt overvåkning.

Det er altså EØS-motstanderne som står for de enkle løsninger, mens Bals bare ser kompliserte sammenhenger. Svaret hans kom også i forlengelsen av en polemikk mot de som står til venstre for Bals i fagbevegelsen, så adressen er klar nok. I en annen sammenheng har han karakterisert SV og Rødt som uttrykk for norsk populisme, og hans alternativ er klart og Ap-tradisjonelt: «Kombinasjonen av politikk og fagorganisering er oppskriften mot både høyre og venstrepopulisme.» Klarere går det ikke an å se hvordan populismestempling erstatter politisk analyse, og hvordan en dermed unnlater å se på realitetene bak enhver bevegelse eller opposisjon mot systempartiene og elitenes hegemoni.

Terje Bongard og hans politiske revolusjon blir med dette stemplet som populisme: http://www.nettavisen.no/1511289.html

Terje Bongard,
en farlig populist?

På spørsmål om det i dette perspektivet fins noe håp for mennesket som art, om vi vil få leve like lenge og lykkelig som for eksempel dinosaurene i sin tid gjorde, så svarer Bongard ja. Og han mener at demokratiet er redningen, men legger ikke skjul på at det må en politisk revolusjon til for at det skal gå oss godt i lengden.

– Det som er åpenbart er at vi ikke klarer å overtale folk til å bli snille. Men om vi begynner å forstå hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør, om folk flest får denne innsikten, så er det håp. Da skjønner vi også hvorfor folk gjør som de gjør i Kina og hvorfor utslippene av klimagasser der vil komme til å øke med 70 prosent de neste tiårene. Men vi tenger nok nye politiske partier og nye politiske retninger om vi skal lykkes. I dag lever økonomien sitt eget liv, utenfor politikernes kontroll. Politikerne har ikke det handlingsrommet som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen, sier Bongard.

Men selv om Bongard mener at det er mulig å stanse utviklingen, ved hjelp av selvinnsikt og demokratiske grep, så ser han at det går den gale veien og det med stormskritt. Og det er slett ikke noen enkel sak å få snart sju milliarder mennesker til å revurdere hva deres følelsesliv og instinkter driver dem til å gjøre.

– Nei, vi er ikke etterkommere av dem som skiftet standpunkt over natta, konstaterer Bongard.

Så vil jeg igjen stille spørsmålet: Vil Mot Dag AS stille seg bak Bongards politiske revolusjon?

Dylan + Petty = Energy

Promoted in Awarded Architecture Blog

I'm very honored and happy to be promoted at Architecture Here and There, awarded top 100 architecture blog. Even more happy I am for the promotion of Market Towns, earlier Village Towns, which is the urbanism we need for our future. Read the article by David Brussat!

- Market town, New Zealand

I made a comment to Brussat's excellent introduction to Market Towns for his readers:

Market Town used to call themselves Village Town, I think they changed the name to strengthen their connection to the Medieval market towns. Anyway they have a sibling in Maine, USA, the Piscataquis Village Project: http://permaliv.blogspot.no/2011/12/piscataquis-village-project-slide-show.html

(Currently I’m blogging at PermaLiv, my oldest blog.)

“Primus motor” of Market Towns is Claude Lewenz. He wrote some books on the topic and too has some nice presentations.

The point of Market Towns is to make them function complete and function compact, using timeless patterns: https://www.youtube.com/watch?v=NiS7nJ7hS00  

LeveVeg means “way of life”. It can too be written LeveVei. A guy hosting the blog LeveVei made a nice interview with Salingaros: http://www.levevei.no/2013/10/episode-84-creating-built-environments-that-support-life/

Thank you for promoting Market Towns!

Kind regards,
Øyvind Holmstad

Et gravmonument over grenda mi

Masse bla bla bla fra Østre Toten kommune, ingen vits i å plage leserne med å gjengi dette. De vil aldri innrømme at de har lagt siste hånd på verket for nedverdigelsen av herr Fossemøllens øyensten, og medvirket til å ødelegge et historisk gårdstun. Pumpehuset stikker ut og stikker opp, og var, er og blir et gravmonument over et fantastisk sted og en unik grendekultur, som jeg elsket over alt på jord.

Her er mitt tilsvar:

Hei!

Huset er ikke tilpasset tunet på Grythengen når det står skrått ifht. de andre bygningene. Pumpehuset står heller ikke særlig parallelt med vegen, men vegen var kun retningsgivende. Det er vanlig praksis å justere nye bygninger ifht. de eksisterende, for meg var dette opplagt. Så huset er ikke plassert etter mitt ønske, dette er kun en antakelse fra deres side. Uansett er det et faktum at pumpehuset nå bryter med opplevelsen av positivt rom oppe på tunet, og dette er svært strukturødeleggende. Pumpehuset både stikker ut og stikker opp, hadde dere hatt forståelse for betydningen av positivt rom ville dette ikke skjedd. Dere har ved ikke å følge de 15 transformasjonene oppdaget av Christopher Alexander, vært med å ødelegge et viktig historisk gårdstun. Dette er ikke min feil, det er kommunens plikt å bygge opp under og styrke de historiske gårdstunene. "Positive Space"-transformasjonen er uhørt viktig!

http://permaliv.blogspot.no/2017/06/apent-brev-planutvalget-ostre-toten.html

For meg var dette utrolig trist. Jeg er en plassmaker av hjertet, og har viet mitt liv til å skape vakre plasser, utfoldet fra de 15 transformasjonene. Jeg lyktes med skjermingshaugen over herr Fossemøllens kulturskog, men mislyktes med å redde herr Fossemøllens tun. Hvilket skjærer meg i sjelen!

"Somehow, a person’s own self is mobilized, liberated, made more strong by that person’s success in making life in the world. 

It is as if the life in the world which is created, directly nourishes the person." – Christopher Alexander (Alexander, 2001–2005: Book 4, page 269

Tunet på Grythengen har ikke lenger den nærende kraften det skulle ha hatt. Helheten har gått tapt. Dette skyldes at teknokratene i Østre Toten kommune ikke forstår betydningen av "Positive Space", en av de viktigste transformasjonene for helhet i naturen og kulturen.

I bokverket Norske gardsbruk finner man neppe et eneste tun hvor noe hus stikker ut fra sine omgivelser, slik dette pumpehuset gjør det.

Forestill deg at våningshuset i det nederste gårdstunet ovenfor skulle stått 15 grader på skrå ifht. de andre bygningene i tunet. Alle vil intuitivt forstå at dette ville vært en pervers strukturødeleggelse, dette skyldes at "Positive Space" og de 15 transformasjonene er en del av den menneskelige biologi, vårt biofile instinkt.

De som plasserte pumpehuset ved Grythengen manglet kjærlighet til stedet, og brøy seg derfor ikke om denne strukturødeleggelsen. Min personlige oppfatning er at strukturødeleggelse er en kriminell handling, et overgrep mot skaperverket og en synd mot Gud. De har rett og slett vært med på å ødelegge Guds hage.

Kommunen har ved å bryte med tunets tusenårige tradisjonen ringeaktet den norske kulturarven.

Gårdstunet er, var og blir Norges sjel!

Pumpehuset er, var og blir et gravmonument over et fantastisk sted og en unik grendekultur, som jeg elsket over alt på jord!

Teknokratene prøver å unnskylde seg, men det finnes ingen unnskyldning for ikke å underordne seg de 15 transformasjonene for helhet, som vårt univers utfolder seg ut fra. Dette er en dødelig synd!

Fellesvandring etter Kronborgsætergrenda

Artikkelen hos Debatt1.

Kulturvandringen etter grenda vår onsdag 31. mai 2017 ble en stor suksess, vi kunne kanskje vært flere, men innholdsmessig var den fenomenal. Så de som ikke stilte opp gikk virkelig glipp av noe.

Et lite utsnitt fra grenda.

-Wikimedia.

Vandringen begynte kl. 17:00, jeg trodde det var 18:00, men vi møtte heldigvis i god tid. Første seksjon var om livet i gamle dager her helt nederst i Kronborgsætergrenda, ved tidligere Solhaug Trevare.

Den store overraskelsen var at her var også et grendemeiere, ett av 15 på Toten, som var i drift fra 1878 til 1905. Dette lå rett på andre sida av elva, ved Olterud gård, og man kan framdeles se hvor det var.

Olterud i Skreien, Østre Toten, ca. 1920. Den lave bygningen med hvit mur midt i bildet er det gamle Skreiens meieri.

Foto: Sigurd Røisli.

Harald Holmstad, bror til min bestefar, fikk jeg vite at først drev landhandleri på Kapp, deretter ved Kvastad, som seinere ble Fossum handel, før han flyttet inn i lokaler i første etasje øverst i Solhaug trevares lokaler. I tillegg var her Olterud landhandleri, hvor min oldefar i sin tid var kjøpmann, så her var en tid tre landhandlerier. Harald ble nok etter hvert utkonkurrert og flyttet lokalene ned til Skreia, hvor Mistereggen seinere overtok disse.

Olaug, Solveig og Harald Holmstad ved landhandleriet Kvastad i Skreien.

Kilde: Hellbjørg Skullerud

Fossum ble visstnok regnet som litt av en Bør Børson i grenda, og det var han som drog i gang den omfattende produksjonen av totenkringler i de tusen hjem i Øverskreien, som han samlet inn og kjørte inn til kjøpmenn i hovedstaden. Min bestemor var en av disse kringlebakerne, og min far trodde hun kunne være oppe i 1000 kringler om dagen.

Vandringen tok til ved tidligere Solhaug trevarefabrikk nederst i Kronborgsætergrenda. Kvastad, hvor Fossum drev sin virksomhet, skimtes i bakgrunnen. Her husker jeg at jeg stjal druer, og til straff gav Fossum meg ei plate melkesjokolade. En straff det gikk an å leve med.

Dette fotografiet er benyttet i Ungarns wikipedia-artikkel for Østre Toten.

- Wikimedia.

Litt lenger opp fikk jeg vite at den mystiske Per Post og potetåkeren hans var ingen ringere enn Peder Holmstad (1843-1911), bror til min tippoldemor Marie Andersdatter Holmstad. Han bodde i en bygning oppe på Holmstad, som han donerte til Skreiens bedehus, mot at han skulle få bo i første-etasje ut livet. Han arbeidet som landpostbud, derav navnet Per Post (trolig utledet fra "sendes per post"), men om det var noe posthus i Øverskreien var det ingen som visste.

Her nederst i Grythengen ved bredden av Olterudelva hadde Per Post potetåkeren sin, å få oppklart at han var bror til min tippoldemor var riktig morsomt. På de tykke granleggene ser man at det begynner å bli noen år siden potetene vokste her. Rådyrene setter i dag stor pris på potetjordet til Peder Holmstad, da de foretrekker å kvile på den myke skogbunnen under de store granene.

-Wikimedia.

Videre fikk jeg oppklart at det er Kløvstadbekken og ikke bedehusbekken, som markerer skillet mellom Hoff og Balke kirkesogn.

I Blåveissvingen møtte oss et trist syn, da et bygdedyr hadde vært på ferde i nattens mulm og mørke og dumpet et søppellass nedover dalsida. Best å ikke vise dette her.

Blåveissvingen i fjor høst.

Fra gammelt av gikk vegen her, hvoretter den seinere ble flyttet på oversida av Blåveissvingen, for deretter å følge sitt opprinnelige løp igjen med nyvegen. Etter svingen svingte imidlertid gamlevegen opp mot Grythengen.

Til venstre i Blåveissvingen var et masseuttak, dette fikk jeg vite var et grustak fra gammelt av. Det var her i dette uttaket jeg mente at grendas nye pumpehus burde vært plassert, men Teknisk Etat vendte det døve øre til. Dette viste seg å være en stor tragedie for grenda.

-Wikimedia.

Ovenfor Blåveissvingen snakket vi litt om den første trevaren til Johan Solhaug, som ble etablert ved Olterudelva i 1907. Om det kunne ha vært ei mølle her tidligere var det ingen som hadde hørt noe om.

Ellers ble det nevnt mange plasser og navn etter vandringen oppover vegen, bl.a. at Skomakerstuggun var en husmannsplass under Kløvstad. Jeg fikk vite at Holmstad brant ned til grunnen i 1728, og at gården ikke har grunn mot elva. Holmstadengen og Grythengen er/var således nabobruk. Trist å tenke på hvordan disse fantastiske engene i dag har blomstret av, et stort tap for grenda og totenbygdene.

Grythengen høsten 2016.

-Wikimedia.

Turleder Ragnar kunne fortelle at de som guttunger hadde dampet opp et brev fra mattilsynet til deres far, som da drev bakeri, og de hadde tilføyd at mattilsynet mente det luktet grisemøkk av kringlene hans. De hadde så overlevert brevet og gjemt seg for å overvære reaksjonen. Han ble meget morsk og utbrøt: "Jeg tenkte det nok!"

Ved Kronborgsætra fortalte Inger-Marit om Borghild, som drev Kronborgsætra pensjonat, hun var den beste og mest fantastiske vertinna prest Karsten Isaksen hadde truffet under sine mange reiser i Norges land. Hun var like kort som hun var bred, og det var hun som i sin tid inviterte fylkeskommunen til Kronborgsætra, hvor hun serverte og oppvartet dem etter alle kunstens regler. De ble så fornøyde at de gav grenda ny fylkesveg.

Kronborgsætra var under Borghild og seinere Seljeflot berømt i hovedstaden for sin bevertning, og grenda var under disse unike personligheter og gourmetkokker Totens fremste turistmål. Det kunne grenda fremdeles vært i dag, hvis man hadde tatt bedre vare på de to engene.

Turleder Inger Marit ledet oss deretter helt opp til Holmstadsveen, hvor man kan se Mjøsa hele sju steder.

På Holmstadsveen husker jeg vi brukte å ha avslutninger for yngres, et tilbud på Skreiens bedehus for de yngre. Tømmerstua på bildet er nå tatt ned og flyttet som hytte til Trysil. Før denne stod et 2-etasjers våningshus her. Låven står fremdeles.

-Wikimedia.

Mens vi nøt utsikta fra Holmstadsveen berettet Inger-Marit om en gammel rettssak oppe på Hongsætra, som er neste stopp hvis man vandrer videre. Denne finnes på lokalhistorie-wikien:

“I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha “bortført en del møkk fra slåttvollen”. Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.”

Ned igjen etter gamlevegen mot Holmstadengen. Under vandringen fikk jeg full klarhet i hvor de gamle vegene gikk.

Da vi passerte Sønsteby fortalte Helmer den yngre om at Johan Vestby i sin tid var intervjuet av Totens blad, med et stort høylass etter fjordingen sin. Han sa da at han het Johan Vestby og kjørte høy fra Østby til Sønsteby.

Helmer kunne fortelle at Mina, kona til Johan, serverte verdens beste sviskegraut for dem da de som guttunger passerte her på veg ut mot åsen.

Jeg kan selv huske at jeg fikk sitte på med Johan på sleden hans om vinteren hjem fra skolen.

-Wikimedia.

Vandringsfølget ankommer Holmstadengen, turens høydepunkt, i strålende vårvær. Dette blir nesten som dengang folk kom vandrende fra de mange grendene rundt Totenåsen, for å lytte til emissær Magnus Johansen Dahl nede på Skreiens bedehus.

Til venstre går vegen ned til Nygardseterdammen og over Olterudelva. Det var ingen som visste noe om om denne tidligere gikk over til Røise?

-Wikimedia.

Våningshuset til husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren og omvandrende emissær Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, av meg gitt tittelen Totenåsens apostel, hvor han vant Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Her samlet han sangskatten Pris Herren, til utsyn over de vide totenbygder. Om ham er så meget skrevet, det er kun å gjøre et lite søk.

Dette blir nok et av de siste bildene av våningshuset i Holmstadengen, da taket har fått stygg medfart i løpet av vinteren. Får vi en snørik vinter kan det falle sammen, og med det så utrolig mye historie og identitet. Men heldigvis stod det og lyste for oss og gav oss en flott avslutning på grendevandringen dette året, før det faller ned og gjenforenes med sin store mester i det hinsidige. Men hvilket herlig vårbilde over et vidunderlig sted!

På tunet var enkel bevertning med totenkringler fra nærliggende Holmstad Hjemmebakeri, som har fortsatt med kringlebakst etter at Fossum gav seg. De bakes fremdeles for hånd av lynraske kvinnehender.

-Wikimedia.

Tusen takk til kulturkontoret som arrangerte denne lille grendevandringen. Og ikke minst tusen, tusen takk til turlederne Ragnar Holmstad og Inger-Marit Østby, som gjorde den til en slik minneverdig opplevelse!

Ufunky funkis

Hotet från Växjö

Lykketyranniet i verdens lykkeligste land

Lykketyranniet handler om å skru opp forventningene for å skape et bunnløst og kunstig behov for enda mer lykke, så man ikke skal føle seg så mislykket. Og alle vet jo at å være mislykket er det verste man kan vederfares i dagens norske samfunn. - Lene Wikander

Bunnløs lykke!

Foto: Daniel Åhs Karlsson

VAR BOR DU HELST?

W eller V gör stor skillnad när det handlar om arkitektur. En enda bokstav avgör skillnaden mellan låda och slott

FB.