Wednesday, March 30, 2016

You can’t tell me what to do with my land!

At P2P-Foundation here.

Extracted from James Howard Kunstler‘s book “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape“, pages 26-27.
Individualism, at first, only saps the virtues of public life; but in the long run it attacks and destroys all others and is at length absorbed in selfishness. — Alexis de Tocqueville
This is embodied today in the popular phrase, “You can’t tell me what to do with my land.” The “you” here might be a neighbor, the community, or the government. The government’s power to regulate land use was limited under the Fifth and Fourteenth Amendments to the constitution. The Fifth states that private property cannot be taken for public use without due process of law and just compensation — the right to public hearings and payment at market value — and the Fourteenth reiterates the due process clause. All subsequent land-use law in America has hinged on whether it might deprive somebody of the economic value of their land.

America’s were the most liberal property laws on Earth when they were established. The chief benefits were rapid development of the wilderness, equal opportunity for those with cash and/or ambition, simplicity of acquisition, and the right to exploitation — such as chopping down all the virgin white pine forests of Michigan (they called it “mining trees”). Our laws gave the individual clear title to make his own decisions, but they also deprived him of the support of community and the presence of sacred places.

The identification of this extreme individualism of property ownership with all that is sacred in American life has been the source of many of the problems I shall describe in the pages that follow. Above all, it tends to degrade the idea of the public realm, and hence of the landscape tissue that ties together the thousands of pieces of private property that make up a town, a suburb, a state. It also degrades the notion that the private individual has a responsibility to this public realm — or, to put it another way, that the public realm is the physical manifestation of the common good.

Tocqueville observed this when he toured America in 1831. “Individualism,” he wrote, “at first, only saps the virtues of public life; but in the long run it attacks and destroys all others and is at length absorbed in selfishness.”
From the sterile, stinking suburban individualism of Tranberglia, Gjøvik's parallel to Holmenkollåsen in Oslo

Tuesday, March 29, 2016

Why White Trash Wote for Trump

Figure 2. Author’s depiction of changes to workers share of output of economy, if costs keep rising for other portions of the economy. (Chart is only intended to illustrate the problem; it is not based on a study of the relative amounts involved.)

Sorry! Trump couldn't help you with the harsh realities of a finite world. In 2030 you'll curse the man. Neither America or you or me will ever become great again!

Why we have a wage inequality problem (A must read post by Gail Tverberg with roots from Voss, Norway!)

Extraordinary Ceiling

Hvordan ville livet vært med ei slik himling?

Wikimedia.

Wikimedia

The extraordinary ceiling of the Council Hall of Stockholm City Hall.

Den ekstraordinære himlinga til rådssalen i stadshuset i Stockholm.

Wikimedia.

Monday, March 28, 2016

Kronenstrasse, Mitte Berlin

Originalt innlegg hos Arkitekturupproret her.

Byggnaden till höger är byggd 1998. När ska tysk arkitektur åter bli modern i Norge? Norge ligger långt efter Tyskland när det handlar om vacker nyproduktion.

Något för Oslo, Gjövik och Skreia?


Mer info på arkitektfirmans hemsida: Patzschke & Partner Architekten

Detta inlägg har tidigare publicerats på Arkitekturupprorets Facebooksida av Edvard Erik Persson

Klicka här för att ta del av Arkitekturupprorets flöde av inlägg och diskussioner på Facebook

Klicka här för at komma till Facebookgruppen Nyproduktion i klassisk tradition

Sunday, March 27, 2016

Fishing Perch in Lake Mälaren in Stockholm

Stockholm is the ideal city for families with children. Here your children can play in the small streets of Gamla stan. Or you can go to the world's largest city national park. Or you can go fishing in the middle of the city!

Wikimedia.

Wikimedia.

A nice catch!

Wikimedia.

Added to the statistics.

Wikimedia.

Saturday, March 26, 2016

Raushet: En god form for status

I Norge dominerer janteloven. Derfor kan det å opptre som raus være en bedre status-strategi her i janteland enn å satse på å holde sine medmennesker nede. Da skiller man seg ut fra den gemene hop av jantere. Dessverre synes det som om nordmenn flest mener at den som bryter janteloven er ingen ekte nordmann, langt mindre totning. Det kreves en rak rygg for å framstå som raus. Men klarer du å holde vinden av har du mye å vinne!

Terje Bongard skriver: 
Begge har rett her: Ved å framstå som inkluderende og raus, åpen og forståelsesfull og gi andre rett øker man sin status, Tuva, om det skal være målet, da. Personlig jobber jeg med problemet at Trond har rett: Å få gamle, satte gubber av begge kjønn til å snu er sgs umulig. De må nok dø ut, ja.
Jeg poster hele tråden fra fjessida til "Det biologiske mennesket":

Tuesday, March 22, 2016

Arkitektenes sanne selv

Erling Okkenhaug: "Arkitektprofessor Knut Knutsen skrev en gang til arkitektstudentene. Han kalte det nattetanker":
Størstedelen av arkitektene er asosiale, forfengelige monumentskapere ( over seg selv ). Er hensynsløse ( er seg selv nok ), er lands og miljøødeleggende individer. Har ingen samvittighet når det gjelder å ødelegge medmennesket og materielle verdier. Arkitekten prøver å forme mennesket i sitt bilde, søker å gjøre omgivelsene sterile og døde. Ødelegger individets naturlige gleder, søker å skape det passive mennesket. Arkitektene er modister, ufrie og etterapere. Arkitektene forflater alt levende med sin måte å ordne alt for andre, slik at mennesket er en brikke i deres spill. Arkitektene vil ha diktatur for å kunne fortsette å ødelegge verden. Studenter. Arkitekten skal være menneskets tjener. Studer mennesket, studer selv. Finn ut hvor og hvordan mennesket er lykkeligst. Fortsett ikke med å være modister, utslett deg selv, vær ydmyk. Form hver oppgave så uvesentlig som mulig. Form hver oppgave slik at mennesket kan utfolde seg og leve i sitt miljø. Form hver oppgave i harmoni med seg selv og sine omgivelser. Form hver oppgave slik at det som skapes lever.
Fra Hurdal Urbane Landsby. Avantgardisk egoisme!

Monday, March 21, 2016

Modernistenes sperre mot "rekonstruksjon"

Av Audun Engh.
Nok et viktig kulturminne i tre har brent. Det er positivt at eier av Nedre Foss gård (bildet) sier han ønsker å gjenoppføre bygningen. Man kan imidlertid ta for gitt at konvensjonelle arkitekter vil advare eieren mot å gå inn for rekonstruksjon. Da vil han bli utsatt for "kulturelitens" latterliggjøring. Rekonstrukson er som kjent bare pastisj, nostalgi og juks. Hvis han vil ha heder og ære fra arkitekturetablisementets side må han selvsagt utlyse en arkitektkonkurranse og oppføre et "nyskapende" bygg av "vår tid". Om han da ikke er selvstendig nok til å gjennomskue den modernistiske retorikken og sikre at dette kulturminnet fortsatt blir en del av Oslos identitet. Til befolkningens glede, men ideologenes forferdelse.

Man får håpe det er så mye planker igjen at man kan kalle rekonstruksjonen en "restaurering". Som kjent godtar også modernister "restaurering", men har en absolutt sperre mot "rekonstruksjon". Eier stilte i går som betingelse at det må være nok igjen til å bevare bygningens "sjel". Jeg håper ikke dette vilkåret blir brukt som unnskyldning for å ombestemme seg. Etter min mening ligger sjelen i designen, ikke i antall svidde bjelker. Man får likevel tenke taktisk og samle sammen det som er av rester, slik at gjenoppføringen med god mine kan utpekes til et restaureringsprosjekt. Slik kan man forhåpentligvis unngå å utløse modernisters hysteriske reaksjonsmønstre overfor alt som kan kalles nybygging basert på førmodernistiske forbilder. Ideologien har som kjent nedlagt totalforbud mot enhver nybygging basert på eldre stilarter, utviklet før den seierrike modernistiske revolusjonen på 30-tallet.

Er en fløy av Nedre Foss reddet vil det trolig komme forslag om at den bevares, men kombineres med et kontrasterende nybygg av "vår tid".

Til inspirasjon vedlegger jeg også et bilde av kampanilen på Marcusplassen i Venezia. Tårnet kollapset ved forrige århundreskifte. Det vi ser idag er et nybygg fra det 20. århundre. Man kan selvsagt spørre modernistisk orienterte antikvarer og arkitekter om de mener dette ikke burde skjedd?

Stairways in Stockholm City Hall

Wikimedia

Sunday, March 20, 2016

Gyllene salen (The Golden Hall)

Gyllene Salen og Mälardrottningen i Stadshuset i Stockholm.

(The Golden Hall (Swedish: Gyllene Salen) is a banqueting hall in Stockholm City Hall. Measuring 44-metre (144 ft) in height, it received its name when its walls were decorated by mosaics created by the artist Einar Forseth on a proposal by the City Hall architect Ragnar Östberg. The hall is best known as the location of the ball after the annual Nobel Banquet in the City Hall's Blue Hall.

Wikimedia.

Mälardrottningen.

Queen of Lake Malaren in the Gold Hall.

Wikimedia.
Beautiful deep reveals!

Wikimedia.

St.Erik, Stockholms skytshelgen, dessverre uten hode.

St. Erik's head cannot be seen from the hall due to an error in construction which left it above the roof of the hall.

Wikimedia.

Thursday, March 17, 2016

Brosteinsfryd!

Menneskesinnet trives aller best med en fraktal metning rundt D 1,4. Dette tilsvarer hva vi finner på de afrikanske savanner, hvor vår fraktale biologi ble evolvert. Faller den fraktale metningen for mye under D 1,4 blir vi engstelige, går den mye høyere kan vi fanges av en religiøs stemning og risikere å bli overstimulerte.

I Gamla stan blir jeg til stadighet fanget av denne religiøse stemningen, men allikevel ikke så mye at det kjennes ubehagelig. Et godt sted å reise til for å søke tilflukt fra en fraktalhatende modernisme, som dessverre i nyere tid har tatt til seg dette begrepet og pervertert det.

Personlig er jeg veldig var mitt fraktale sinnelag, og er derfor også en asfalt-hater. På samme vis som jeg er en brosteins-elsker. De vakre brosteinsmønstrene i Gamla stan gjør meg simpelthen høy til sinns, og slår inn i hjernekjemien med en langt større effekt enn det sterkeste anti-depressiva.

Mye av den angsten som har inntatt vårt samfunn skyldes utvilsomt all denne nådeløse og meningsløse asfalteringen. Jeg husker min sorg da de la ottadekke på grusvegen etter Kronborgsetergrenda, hvor jeg vokste opp.

Brosteinsmønstre knytter oss til jorden på en helt spesiell måte. Er man litt trist og bøyd i nakken blir man ikke trist av å se ned i Gamla stan. Nei, da løftes raskt sinnsstemningen, vårt fraktale sinnelag bruser av fryd. Brosteinsfryd!

Brostein i Stora Nygatan

Tuesday, March 15, 2016

Småting kan være så mangt

Kommentar her.
Mobbing er en herostratisk taperstrategi som trives i utgruppesettinger, dette gjelder også for barn. Hadde vi hatt et inngruppe-samfunn ville mobbing blitt et marginalt fenomen. Les Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket", hvor man finner svaret på de fleste samfunnsproblemer.

Småting kan være så mangt. Ei varmepumpe som står og surrer mot soveromsvinduet kan oppleves som "småting" av lavsensitive, men oppfattes mange ganger sterkere av høysensitive. Vanligvis blir den høysensitive gjort til synderen og den "vanskelige" personen, og defineres tom. som en mobber fordi man har en høysensitiv biologi. Samfunnet som helhet mobber høysensitive personer.

Inngruppa er som sagt svaret. Bodde vi alle i velfungerende lommenabolag basert på chapinske designprinsipper, ville ikke barn lært mobbing: http://www.kulturverk.com/2015/10/27/design-nokler-for-lommenabolaget/

Mange har Ayn Rand som ideologisk forbilde: http://www.galago.se/blogg/ayn-rand
Lavsensitive mener de blir mobbet hvis de må vise hensyn!
Relatert:

Monday, March 14, 2016

Vindusdempere

En flott ting med rutevinduer (NB! Ikke falske sprosser) er at man kan bytte ut de nederste rutene for å dempe ut- og innsyn. I Gamla stan er det mange eksempler på dette.

Se også de alexandrinske mønstre "238 Filtered Light" og "239 Small Panes".

Et meget vakkert eksempel på gode vindusdempere fra Gamla stan, hvor man har byttet ut den nederste ruterekka med nydelige blomsterruter i farget glass.

Wikimedia.

Nydelig motiv, men det er tydelig at man her har benyttet plastfolie. Sandblåst glass ville vært å foretrekke.

Wikimedia.

I vinduet til venstre har man benyttet levende planter for å oppnå samme effekt, hvilket også er den vanligste praksisen i Gamla stan.

Til høyre har man anvendt et svart stoff, vakkert utenfra, men intet livgivende dagslys slipper inn.

Monday, March 7, 2016

"Herr Fossemøllens øyensten" hos Kulturverk!

Les Herr Fossemøllens øyensten hos Kulturverk:


Se flere fotografier fra Herr Fossemøllens øyensten her. Ps! Noen av bildene har info som ble utelatt hos KV.

Sønne-sønne-sønne-sønns-datter av herr Fossemøllen tar et bad i Olterudelva mellom demningen og trevarebedriften, der hvor herr Fossemøllen også vandret og kanskje tok seg en forfriskende dykkert etter dagens slit. Hans kone Marie Andersdatter var en av de mange veverskene etter vevegrenda, og kanskje satt hun nettopp her og vasket tøyet?

At herr Fossemøllens sønne-sønne-sønne-sønns-datter bærer hans gener er det ingen tvil om. Hun har den samme dragningen mot elver som herr Fossemøllen, og allerede som toåring kastet hun seg i Hunnselva ved Gjøvik, så hennes far måtte løpe ut i vannet for å berge henne.

Hun er et elvemenneske, lik herr Fossemøllen selv. Samme hvor kaldt det er i vannet eller luften, det er uten betydning. Elva lokker på henne. Hun burde hett Fossemøllen.

ER TAKKNEMLIG HVIS PERMALIVS LESERE KAN SPRE DETTE ESSAYET PÅ SOSIALE MEDIER, DA JEG IKKE DELTAR SELV PÅ DISSE!

Ps! Se også kommentarfeltet etter artikkelen hos KV her.

Les mer om herr Fossemøllens eldste sønn Helmer Holmstad her.

Even Helmer Holmstad døde tre dager før hans barnebarn Jon Helmer Holmstad ble født. Helmer den eldre skal ha vært en jovial og hyggelig fyr med godt humør, dette etter utsagn fra hestefolk i Hurdal som kjørte tømmer med ham på Totenåsen i sin ungdom.

Han var den eneste som fikk leve hele sitt liv i frihet og i full harmoni på Gryteengen, da forringelsen av stedet startet etter krigen, med Moderniteten. På hans tid slo grendekulturen ut i full blomst, like før den blomstret av og forsvant for all tid, lik en utdødd orkidé.

Denne gleden over å leve på et slikt velsignet sted urørt av AKIS og som del av en levende kultur, teknologisk og sosialt fullt ut integrert i det lokale og tradisjonene, gav Helmer styrke og overskudd til et uforliknelig engasjement. Han var søndagsskolelærer i Lensbygda, bygde Skreiens bedehus, drev med nyrydning, bygget hus, drev landhandleri, var formann i Skreiens misjonsforening og Fellesmisjonen, satt i styret for Handelslaget Skreia, var kasserer for allmenningen og satt i styret her i en årrekke, samt at han drev jordbruk og oppfostret fire sønner og ei datter.

Det skal finnes noen fotografier av Helmer, disse skal jeg forsøke å få skannet og lagt inn her.

Jeg blir også imponert over herr Fossemøllen og hans kone Marie Andersdatter Holmstad, som oppfostret sju barn her på denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen. For egen del har jeg mer enn nok med å oppfostre 2 døtre selv med 200 energislaver til disposisjon!

Klikk i bildet for å se navnene til alle herr Fossemøllens sju barn, hvorav fem døtre og to sønner. Nettumsslekta på Bilitt og Solhaugslekta i Skreien er begge reine etterslekter etter herr Fossemøllen. Men også mange andre på Toten og ellers i landet har sine aner fra Gryteengen.

Jeg har lagt merke til at noen fremdeles kaller sine sønner Herman og Even, etter Herman Evensen Fossemøllen. Om de er seg bevisst at dette er etter herr Fossemøllen eller om det kun har blitt en tradisjon, er meg uvisst.

Slektstavla er satt sammen av Herman Nettum fra Bilitt, som er en av herr Fossemøllens etterkommere og bærer hans navn. For å se hele slektstavla som Nettum har satt sammen, last ned større bilde her.

Vil til slutt tipse om en artikkel i Resilience, hvor jeg selv er bidragsyter fra tid til annen, som argumenterer godt for at små familiegårder MÅ beskyttes. Ifht. Gryteengen har samfunnet og staten her sviktet sin oppgave. Dess mindre en familiegård er, dess sterkere vern og større omsorg trenger den!

Why Family Farms Must be Protected

Mens Helmer Holmstad den eldre var den velsignede, er jeg den forbannede, fordi jeg forbanner Modreniteten og alt denne har tatt fra meg, hvilket vil si nesten alt med unntak av mine velsignede døtre.
De utstøtte blant oss har ikke den samme mulighet til selvorganisering som afrikanerne har. Hva kan da gjøres? Vi må forhandle på tre ulike fronter: overlevelse, dissidens og motstand. Hvis vi ikke forhandler med verden slik den er i nuet vil vi bukke under. Derfor må vi komme fram til særskilte overenskomster. – Serge Latouche
Jeg tilhører de utstøtte fordi jeg taler Servoglobus og alle hennes servile undersotter midt imot!
‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 52

Pretend to the Bitter End


Med hvilken kraft vil den menneskelige sivilisasjon kastes tilbake når den treffer "affordability"-veggen? Tilbake til 1800-tallet eller til steinalderen? Det gjenstår å se. Imens lever mennesker i vår del av verden i ei boble og later som om Fremskrittet går sin gang. Kunstler avslører som alltid deres dårskap.

By James Howard Kunstler. Original essay here.

Forecast 2016

There’s really one supreme element of this story that you must keep in view at all times: a society (i.e. an economy + a polity = a political economy) based on debt that will never be paid back is certain to crack up. Its institutions will stop functioning. Its business activities will seize up. Its leaders will be demoralized. Its denizens will act up and act out. Its wealth will evaporate.

Given where we are in human history — the moment of techno-industrial over-reach — this crackup will not be easy to recover from; not like, say, the rapid recoveries of Japan and Germany after the brutal fiasco of World War Two. Things have gone too far in too many ways. The coming crackup will re-set the terms of civilized life to levels largely pre-techno-industrial. How far backward remains to be seen.

Friday, March 4, 2016

Gamla stan på sitt vakreste (”View from Mosebacke” painted in the 1790s)

Gå til Wikimedia for å se detaljer.

Go to Wikimedia to see details of old Stockholm.

”View from Mosebacke” painted in the 1790s.

Elias Martin.

200 years later the world is trashed!

Thursday, March 3, 2016

Viking Women: Interview with Janne Eikeblad

I was allowed by Bjørn Andreas Bull-Hansen to publish the first half part of this extraordinary interview with who is in my eyes the most important female thinker of Norway. I was lucky to meet Janne Eikeblad at the Scandinavian Permaculture Festival back in 2013. Read Eikeblad's own introduction to the interview at her blog here.

From Janne Eikeblad's homeplace

Viking Women: Interview with Janne Eikeblad

BY BJØRN ANDREAS BULL-HANSEN ON MARCH 2, 2016

I recently had a chat with Janne Eikeblad, an ecovillage designer, permaculturist, tree hugger and social media influencer with 60.000 followers. I was interested in learning more about the recent trend among mainly young people in Scandinavia: Spending time out in the wild without a focus on hunting or fishing. Traditionally, the Scandinavian hunting culture has been dominating – too dominating – and just going out in the forest to be close to nature has been looked upon as very strange. I am glad to say that this is now changing, and more and more people are starting to understand that nature has a value that can not, and should not, be measured in pounds of potential elk meat and truck loads of timber.

So Janne, to me it seems like there is a greater accept amoung younger people for just spending time out in the wild – not to hunt or harvest, just to be there. Do you agree?

– I have also been pondering this. I assume that as people to a greater extent moved into the cities and developed a more detached relationship to nature, and making a living no longer was based on the surrounding natural resources, people felt an urge for recreational time in nature. Adventures in the wild got increasingly popular, especially for the city dwellers. My parents and grandparents have a passion for the great outdoors and hiking, so I’m far from the first generation being in nature just for the purpose of enjoyment. But what might be different, is the wish to simply be in nature, sensing and experiencing it… without being motivated by exercise, destination or walking the dog.

When I was younger I felt I was one out of few people who actually just wanted to be consciously present with the forest. All the people I met out there were hastily going from one destination to the next, or talked loudly to their mates, they rarely took a look around and often just stared down at the path, or listened to music while running and looked straight ahead of them. Nothing wrong with that, but I experienced a deep joy just by just being in the forest, like a child. To actually appreciate the moment and being mindful of all that is happening. I could stand just off the trail, quite clearly visible, but people never seemed to notice me, and I remember finding it kind of sad that people didn’t look more around at the surroundings.

Though I must say it is also important to integrate the knowledge about nature and how it’s useful to us, because combining knowledge with awareness truly takes the nature experience to a next level, to more actively engage with the world around us.

The society we live in feels increasingly more stressful, energy draining and grey. Many young people feel rootless and mentally exhausted. Many struggle and feel life to be meaningless. When I in my early teens began in a greater extent to spend time in nature, it also had something to do with a challenging situation with regards to education, family-life, and difficult thoughts. Individual problems seems smaller out in the woods, you get a perspective on things and the capacity for problem solving increases.

As more and more of wild nature gets built down or destroyed, the generations of young people might not take nature for granted like the older ones, and as you know, it’s easier to appreciate something that may not always be there. I sincerely hope, and also believe, that spending time out in nature will mean increasingly more for both youth and all other people. Read on...

Without Creating Money Out of Nothing Our Economy Dies

Thanks! Excellent article about Soddy’s work.

The issue Soddy, Daly and others have not recognized is that the addition of cheap energy can indeed increase the output of the economy. Debt is needed if this cheap energy is to be added to the economy. In fact, the use of additional debt can even make it look like expensive energy might be helpful to the economy.

Because of our need for a growing supply of cheap energy, there is no way that we can make an economy work, if we follow Soddy’s advice and stop banks (and others) from creating money out of nothing. (This is mentioned in the article as Soddy’s fifth requirement.) We need an increasing supply of cheap energy, and an increasing supply of debt is needed to get this energy extracted.

Lots of people seem to learn pieces of this puzzle, but cannot see the whole nature of our predicament. - Gail Tverberg

Wednesday, March 2, 2016

Ayn Rand - Terje Bongards motpol

Gjennom kapitalismen råder de onde utgruppekreftene i handikapprinsippet over verden, eller "the dark side of the force". For å dra denne Star Wars - metaforen ytterligere, nærmere Dart Vader enn Ayn Rand er det neppe mulig å komme.

På motsatt lei har vi Terje Bongard som Luke Skywalker, den ensomme jediridderen som kjemper det godes kamp, som sloss for den gode kraften i handikapprinsippet, inngruppekraften! Denne kraften, som har sitt utspring i Negevørkenen, gjennom forskningen til Amotz Zahavi på araberskriketrosten, er menneskeheten nødt til å utnytte hvis vi skal ha noe som helst håp om å unngå å falle ned i et evig sort hull.

Det er verdt å merke seg at Ayn Rand ikke har noen som helst støtte i atferdsøkologien og evolusjonsforskningen. Hennes teorier og bøker ble også utformet før handikapprinsippet, Darwins "missing link", så dagens lys.

I den følgende svenske seriestripa avsløres Ayn Rand i all sin hulhet. Men hennes tanker forgifter fremdeles sinnet til millioner av mennesker, og hennes bok regnes av folk i USA som den viktigste etter bibelen.
Idag har vi äran att få lägga ut Liv Strömquists fenomenala serie om Ayn Rand som publicerades ursprungligen i Galago 107.
- AYN RAND SOM SERIESTRIPE

Tuesday, March 1, 2016

The National Library of Sweden (Kungliga biblioteket)

The main entrance.

Below the ground there are five floors storing the whole written history of Sweden.

Wikimedia.

The beautiful reading hall.

Wikimedia.

The surrounding park Humlegården.

Wikimedia.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...