Thursday, March 15, 2018

Terje Bongard: Foredrag på Tankeranglingsfestivalen

... sommeren 2011 holdt Bongard en lengre seanse i Larvik. Mye av foredraget ligger på youtube i tre deler:









Viktig kommentar av Achsel Ford, som erstatter min egen tekst:
"Bak fasaden rommer seg kampen om status, attraktivitet, å synes, å ha rett. Når alle lag skrelles vekk er vi ikke annet enn bevisstløse, forvokste egg og sædceller, som tar i bruk alle virkemidler for å bringe vårt DNA videre.

Mennesket er et tvers igjennom ondt vesen, det er kun når det er til egen fordel vi gjør det gode. Det gode er en egoistisk handling."

"Tvers igjennom ondt" er kanskje å ta hardt i, Øyvind? Hvis man vi være darwinist og tror på evolusjonpsykologiens og -biologiens forklaringsmodeller for menneskelige følelser og adferd, må man ikke bli så moalsk indignert over stadige møter med den iboende egoismen vår at man glemmer at hverken ondskap eller snillhet er begreper som har noen plass i evolusjonspsykologien eller -biologien.

Ren ondskap kan man kanskje kalle det dersom et individ får en (til lidelsens intensitet proporsjonal) belønningsfølelse av å bevitne eller vite om andres lidelse, uavhengig av om dette faktisk gir noen evolusjonær fordel for individet selv, og aktivt forsøker å påføre andre individer så mye ubehag og lidelse som mulig for å oppnå mest mulig av denne belønningsfølelsen. Litt skadefryd (belønningsfølelse ved andres fiasko) er antakelig nedarvet og fungerer stort sett helt normalt innenfor det typiske rommet der makevalg/ seksuell seleksjon utspilles, altså all over the place, likeså nederlagsfølelsen motparten(e) må tåle i samme situasjon. Men en repetetiv, ikke produktiv og tvangsmessig hang til å prioritere maksimering av andres lidelse for egen nytelse er heldigvis sjelden, og det regnes ikke som normalt fungerende, snarere som psykiatrisk diagnose (anti-sosial personlighetsforstyrrelse, evt. med trekk av (seksuell) sadisme, visse former for tvangslidelse mm.). Vil man da si at det i praksis arter seg som det vi tenker på som ondskap, ok, men det er fremdeles egentlig et veldig følelsesladet begrep med religiøse/ metafysiske undertoner.
Så et sitat fra Bongard:
Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard
Jobbtilbud, stipender, gode karakterer og velvilje fra utdanningsinstitusjoner og veiledere har uteblitt. Selv hadde jeg en arbeidsgiver som nektet meg å fortsette forskningen jeg hadde jobbet med i tre år da det i 2010 ble kjent at jeg brukte det evolusjonspsykologiske perspektiv.
Bongard har opplevd mye av det samme, evolusjonsbiologene angripes og undergraves av samfunnsviterne fordi de føler sin profesjon, og dermed sin status truet, noe de har grunn til.

Personlig mener jeg atferdsøkologi bør inn som fag i barneskolen. Den dagen samfunnsviterne dør ut får vi et bedre samfunn!

Relatert


Jordkloden er eit stort eksperiment

4 comments:

  1. "Bak fasaden rommer seg kampen om status, attraktivitet, å synes, å ha rett. Når alle lag skrelles vekk er vi ikke annet enn bevisstløse, forvokste egg og sædceller, som tar i bruk alle virkemidler for å bringe vårt DNA videre.

    Mennesket er et tvers igjennom ondt vesen, det er kun når det er til egen fordel vi gjør det gode. Det gode er en egoistisk handling."

    "Tvers igjennom ondt" er kanskje å ta hardt i, Øyvind? Hvis man vi være darwinist og tror på evolusjonpsykologiens og -biologiens forklaringsmodeller for menneskelige følelser og adferd, må man ikke bli så moalsk indignert over stadige møter med den iboende egoismen vår at man glemmer at hverken ondskap eller snillhet er begreper som har noen plass i evolusjonspsykologien eller -biologien.

    Ren ondskap kan man kanskje kalle det dersom et individ får en (til lidelsens intensitet proporsjonal) belønningsfølelse av å bevitne eller vite om andres lidelse, uavhengig av om dette faktisk gir noen evolusjonær fordel for individet selv, og aktivt forsøker å påføre andre individer så mye ubehag og lidelse som mulig for å oppnå mest mulig av denne belønningsfølelsen. Litt skadefryd (belønningsfølelse ved andres fiasko) er antakelig nedarvet og fungerer stort sett helt normalt innenfor det typiske rommet der makevalg/ seksuell seleksjon utspilles, altså all over the place, likeså nederlagsfølelsen motparten(e) må tåle i samme situasjon. Men en repetetiv, ikke produktiv og tvangsmessig hang til å prioritere maksimering av andres lidelse for egen nytelse er heldigvis sjelden, og det regnes ikke som normalt fungerende, snarere som psykiatrisk diagnose (anti-sosial personlighetsforstyrrelse, evt. med trekk av (seksuell) sadisme, visse former for tvangslidelse mm.). Vil man da si at det i praksis arter seg som det vi tenker på som ondskap, ok, men det er fremdeles egentlig et veldig følelsesladet begrep med religiøse/ metafysiske undertoner.

    ReplyDelete
  2. Takk Achsel! Ja, evolusjonen/naturen er hverken ond eller god. Dette er så lett å glemme i vår kristne kultur. Vi er hva vi er fordi våre formødre valgte "de slemme gutta". De snille døde ut. Egentlig er det dette som var syndefallet, en langvarig evolusjonær prosess hvor kvinnen valgte "den forbudne frukt".

    ReplyDelete
  3. Bra artikkel av Tunstad!

    http://forskning.no/meninger/kommentar/2016/10/hvorfor-taaler-vi-ikke-rikinger-erik-tunstad

    ReplyDelete

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...